Soppens kjensler/Svulsten
Av en eller annen grunn begynte en nynorsk prosaisk periode for meg på ungdomsskolen. Jeg hadde vel aldri så mye til over for nynorsk som fag, men det var utvilsomt noe med ordlyden jeg fant fascinerende.
Jeg begynte i alle fall å skrive en del dikt på nynorsk. Utelukkende for moro skyld, men det var aldri ment å være sarkastisk mot språket. Og når sant skal sies, så var det heller ikke ren nynorsk. Det var mer nynorsk som base, godt blandet ut med bokmål, svensk og ord som i mine ører bare hørtes nynorske ut. Men det er kunsterisk frihet.
Det første nynorske diktet jeg diktet: "Soppen kjensler", kom til meg på en regnfull skogstur i 7., 8., eller kanskje 9. klasse. Gutten foran meg i stien tråkket på en sopp, og det ble inspirasjonen til diktet under.
Diktet under der igjen, var en naturlig videreføring av form og stil, uten at jeg husker opphavet eller hvor inspirasjonen kom fra. Men her er de altså begge to, til din fornøyelse.
Enjoy!
Soppens kjensler
Ein sopp har også kjensler
Han kan få vondt han å
Han kan bli svart og skrå
Om han blir tråkka på
Svulsten
Eg har ein klump inni meg
Eg trur det er ein svulst
Men lækjarararane seier at det er tull
Og at eg har ein svulst på hjerna