Min midtlivskrise
Ja, jeg vet midtlivskrise er et ord ingen liker å bruke, særlig ikke om seg selv, men jeg tror likevel jeg er i en.
Og hva er vel mer naturlig enn å dele mine tanker og... vel, i hovedsak tanker rundt det her?
Det er ikke sånn at jeg går og tenker på det hele tiden. Jeg klarer, i hovedsak, å ha det moro og leve i nuet,
men samtidig er jeg veldig flink til å bruke mye tid på å... sikkert glorifisere det som har vært. Selv om ikke alt nødvendigvis opplevdes så altfor fantastisk der og da tingene faktisk hendte.
Akkurat det har jeg for så vidt alltid har vært flink til.
Jeg vet ikke sikkert hvor lenge jeg har vært i denne midlivskrisen og heller ikke hvor lenge den vil vare. Det er ikke sånn at jeg har gjort masse søk på nettet for å finne ut hva det er, hva som forårsaker det og hva det vil innebære for meg og de rundt meg. Dette er vel i hovedsak min erkjennelse over at jeg er der nå.
Jeg kommer ikke til å ta motorsykkellappen og kjøpe meg en Harley eller å kjøpe meg en fancy sportsbil som jeg kan cruise rundt i, slik man kan høre andre gjør. Hva min midtlivskrise er og vil være er foreløpig veldig uklart. Jeg kommer antagelig til å fortsette på det som hva vært mitt fokus så langt gjennom livet; å forsøke å ha det mest mulig moro så ofte jeg kan. Og det er vel ikke så ulikt det de fleste ønsker seg til enhver tid.
Jeg har i alle fall ingen planer om å la krisen løpe løpsk og drukne meg selv i selvmedlidenhet.
Jeg kommer ikke til å sitte oppe hver natt og drikke vin eller sterkere ting og sutre over ting jeg skulle ønske jeg hadde gjort annerledes eller ikke i det hele tatt, selv om det sikkert hadde ført til morsommere og mer fargerike blogginnlegg. Men jeg kommer til å dele mine tanker om det å være her jeg er nå. Så får folk ta det for det det er og bruke det som et innblikk i hva en midtlivskrise kan være og hvordan den oppleves, eller sammenligne med hva en selv går/har gått gjennom eller kanskje har i vente.
Uansett hva du får ut av dette, håper jeg i det minste det har underholdningsverdi.