Get Hard (2015)
Jeg har alltid, eller i alle fall ganske lenge, hatt sansen for Will Ferrell. Akkurat når min fascinasjon for ham startet, er jeg ikke sikker på, men jeg tror jeg først oppdaget ham i A Night at the Roxbury (1998). En stund var han bare en skuespiller jeg så og tenkte for meg selv "Å, han liker jeg - han er morsom", før han ble en skuespiller jeg faktisk husket navnet på.
Han har tydeligvis funnet seg selv og sin sjanger, for han spiller ofte i filmer som er ganske like, der han spiller den samme karakteren, bare i et parallelt univers der han tilfeldigvis har et annet yrke. Men det er greit, det er stort sett sånn vi (jeg) liker å se ham.
Han har spilt i et par mer seriøse filmer også, Everything Must Go (2010) og min favoritt Stranger Than Fiction (2006), og det har vært godt å se at han også takler mer seriøse roller. Men stort sett er han ganske lik seg selv, eller i alle fall karakterene sine.
Filmene hans har vært av veldig ymse kvalitet, men det er visst noe jeg glemmer hver gang han kommer med en ny film. Hver gang tenker jeg, "Å, den vil jeg se, Will Ferrell er morsom". Også ser jeg filmen og tenker litt for ofte "Å, dette var ikke bra".
Og sånn var det også denne gangen med Get Hard.
Det er en ganske morsom idé der inne, men den er tidvis godt skjult. Will spiller en rik forretningsmann som "har alt", men som en dag blir arrestert for underslag. Han får lovens strengeste straff, men har 30 dager på seg før han må i fengsel. Han får vite at han kommer til å få gjennomgå på alle mulige måter i fengsel, og ansetter derfor firmaet bilvaskemann Kevin Hart til å forberede ham på fengselslivet fordi Will antar at han har tilbragt tid i fengselet fordi han er svart. Og det er i bunn og grunn det filmen handler om.
Handlingen kan minne om Nothing to Lose (1997) med Tim Robbins og Martin Lawrence og Trading Places (1983) (Rollebyttet) med Eddie Murphy og Dan Acroyd, men denne tar det absurde til nye høyder/dybder.
Det blir altfor ofte for dumt og for lite morsom, og tidvis tenker jeg at dette er rastistisk og jeg får nesten dårlig samvittighet for å se på det. Og det er rasistisk - eller Ferrells karakter er i alle fall det, selv om han egentlig ikke mener noe vondt med det.
Historien tar oss gjennom en rekke hendelser som både er pinlige, dumme og skikkelig lavmål, men av og til funker det så jeg trekker på smilebåndet. Det skjer bare altfor sjelden. Så da kan jeg rett og slett ikke anbefale filmen, med mindre du er skikkelig fan av Will Ferrell.
Hvis du ikke er det, anbefaler jeg heller Talladega Nights: The Ballad of Ricky Bobby (2006) eller Anchoman: The Legend of Ron Burgundy (2004).
