Blaaaarghh! Sitt!
28.04.2015 12:54
Jeg har vært offer, jeg vil kalle det offer, for mye oppkast i det siste.
Ikke så mye mitt som andres. Det vil si, bare andres. Ikke mitt. (i skrivende stund, bank i bordet)
Den oppkastende "throw up-e" er naturligvis også et offer. Noen vil kanskje si et større offer, men jeg er like fullt et offer. Passiv spying... på en måte.
Anyways...
Da jeg lå og ikke fikk sove en natt og tenkte på oppkast (noe jeg heldigvis sjelden gjør) fikk jeg bildet av en konge i hodet.
Altså ikke fysisk. Eller det var mer som en film. En kort, kort film.
Da jeg lå og ikke fikk sove en natt og tenkte på oppkast (noe jeg heldigvis sjelden gjør) fikk jeg bildet av en konge i hodet.
Altså ikke fysisk. Eller det var mer som en film. En kort, kort film.
Det kom en dronning bort til kongen og sa: "Konge, dersom du må kaste opp, må du ta av deg kronen."
Naturligvis, tenker du, ellers ramler den i do. Eller bøtta eller hva man nå spyr i.
Men så tenkte jeg videre: Dette er en metafor. For verdighet. Kronen er verdigheten. Ingen klarer å spy med verdighet. Du må gi avkall på den for å spy.
Men så tenkte jeg videre: Dette er en metafor. For verdighet. Kronen er verdigheten. Ingen klarer å spy med verdighet. Du må gi avkall på den for å spy.
"Her, kan du holde verdigheten min mens jeg spyr? Jeg kan få den igjen litt senere."
Så spyr man. Kanskje i flere omganger, til man føler at nå er det bra.
Så rister man av seg den verste følelsen. Skyller ned doen. Tørker seg rundt munnen. Bruker munnskyllevann eller pusser tenner. Dytter eventuelt inn en tyggis.
Så er det greit. Kronen på igjen.
Og selv om man kanskje fortsatt føler seg litt uggen, klarer man stort sett å skjule det og man har fått igjen verdigheten. Klar til å møte folket.
Med mindre man har langt hår og ikke har noen til å holde det for seg, og man innser senere at man har fått spy i håret. Da hjelper det lite med krone.
Med mindre den er så shiny at den blender eller i alle fall tar alt fokus vekk fra håret.
Når jeg først er inne på spy - jeg har aldri skjønt uttrykket "å rope på elgen".
Det høres da aldri ut som om man roper "ELG" når man spyr? Hva heter denne elgen? Man bruker da gjerne navnet når man roper på noen? Og mer interessant; kommer den noen gang? Det hadde vært enda morsommere. Man spyr, også kommer det en elg. "You called?"
Det høres da aldri ut som om man roper "ELG" når man spyr? Hva heter denne elgen? Man bruker da gjerne navnet når man roper på noen? Og mer interessant; kommer den noen gang? Det hadde vært enda morsommere. Man spyr, også kommer det en elg. "You called?"
Kanskje det var sånn det hele startet. Kanskje elgen het Blaaaarghh?
Jeg hadde en gang en hund som het det. Blaaaarghh.
Jeg hadde det ikke, men jeg kunne funnet på å hatt det.
Det er den enkleste sak i verden. Man trenger bare en hund. Kall den Blaaaarghh.
Ferdig!