Velkommen skal du være!

Om det fantes blogger på 90-tallet, ville jeg definitivt vært en blogger den gang. Men da muligheten senere presenterte seg, følte jeg at jeg ikke hadde tid og overskudd til den slags.
Flere år etter, til tross for et hav av sosiale medier, følte jeg fortsatt at jeg ikke hadde en arena der jeg kunne utbrodere mine tanker og følelser. 
Ikke at det var så viktig at folk leste og lyttet. Ikke var det så viktig å få anerkjennelse eller aksept for disse tankene og følelsene heller, men jeg ønsket meg likevel et sted å utfolde meg.
Og det er det disse sidene er ment å være. En i hovedsak verbal lekeplass for den jeg er, den jeg var og den jeg kunne ha blitt - uten at det er ment å fremstå som et digitalt testamente eller gravstein.

Så klikk litt rundt og les deg omkring. Kanskje er det noe her du vil like.
Eller ikke. Jeg lover ingenting.
Og jeg ber ikke om unnskyldning for noe heller.
Alt her inne er store eller mindre deler av meg. Brikker i puslespillet.
Og alt er med i likningen som til syvende og sist ugjør summen av meg, thomas. I alle fall tilnærmet lik.
Med to streker under svaret.